Siden under redigering.

To my House Doctor in Amsterdam.

Hi. Thank you for saving my life. Forever grateful. Thank you for trusting me. Thanks also to invisible helpers.  Jarle

Hva skjedde på Schiphol Lufthavn i Amsterdam??

Skien 24.05.2019. Jarle Larsen. Til Sykepleierne på Mentrum Kliniek.

Jeg kan jo nå si at formålet med turen til Amsterdam ikke bare var rekreasjon av helse. I Amsterdam hadde jeg hatt full mulighet til å leve et normalt liv, noe som synes helt uoppnåelig her i landet for min del. I løpet av de 8 ukene jeg hadde planer om å være i Amsterdam hadde jeg også planer om å oppdatere meg på alt rundt flytting og helst ha nøkkelen til en leilighet i lomma når jeg reiste hjem igjen. Helsepapirene jeg hadde med meg kvalifiserte også til medisinsk cannabis i Nederland, og ta med hjem etter Schengen-avtalen.

Hva skjedde på flyplassen? I etterkant kan jeg godt si at reisen var for dårlig planlagt. Jeg burde bestemt overnattingssted før reisen og forhåndsbetalt i to-tre uker for å ha en adresse i handa og ta taxi til. Jeg burde også vekslet til noen Euro selv om dama på det Svenske vekslekontoret tidligere på dagen anbefalte meg å vente til jeg kom til Schiphol Lufthavn med å veksle. Som jeg fortalte dere så tok jeg toget fra Skien til Gøteborg, overnatta på hotell, og toget videre til Stockholm dagen etter. Av alle ting så var det en International konferanse i Stockholm så det var ikke et eneste hotellrom å oppdrive. Det var grei temperatur men regnvær. Jeg fant en tørr plass i nærheten av togstasjonen der jeg samtidig havnet under oppsikt fra en idrettsgruppe med jenter som hadde lagt seg ute på gata under et blikkskur uten vegger 6-7 meter unna.. Men det kom en vaktmann som sa beklager men her kan dere ikke ligge. Det han hadde å foreslå var å sitte oppreist på benkene inne på togstasjon uten å sove. Det var ikke lov å sove der og han gikk vakt rundene. Eneste måte å holde seg våken på var hodetelefoner og musikk fra PC,n.

Dagen derpå gikk ganske greit. Jeg kjøpte først flybillett og gikk imellom tidene og bestemte meg for en avgang ut på ettermiddagen som ikke var dagens siste. Jeg telte timene jeg hadde til disposisjon før min flybuss ut til Arlanda skulle gå. Et par kvartaler bortenfor lå en handlegate som var midt i blinken for meg og jeg fikk handlet klær som planlagt. Men jeg kom i skade for å begynne å handle suvenirer til to naboer som skulle fore kattene mine mens jeg var borte. Feilinformasjon fra billett dama førte til at bussen min gikk rett foran nesa mi. Da var det en buss igjen som skulle korrespondere med kveldens siste fly til Amsterdam.

Jeg kan ikke skylde på bussjåføren når det har gått busser hele dagen men her fikk jeg den mest bedagelige bussjåføren jeg noen gang har hatt tror jeg. Han tapte i forhold til sitt eget Buss skjema hele veien og jeg skjønte at det gikk av min innsjekkingstid. Men da er jeg inne i en stress situasjon som jeg skal unngå å havne i. Det er slettes ikke behagelig og det er vanskelig å kontrollere ting som pusteryttme for eksempel. Når jeg tenker meg om så kan det sammenlignes med en form for anfall som går gradvis over når du er ute av stress situasjonen.

Jeg sprang fra bussen og inn til innsjekkingen og fikk bekreftet at jeg var sent ute. Når jeg kom til siste sjekken skjønte jeg at jeg var i ferd med å komme for sent. Jeg spurte da om hun (betjenten) kunne kontakte flyet å be de vente litt. Og det ble bekreftet fra flyet at det var greit. Det siste jeg gjorde før jeg sprang ut var å stikke handa på innerlomma og ta opp kveldsmedisinen jeg hadde rulla tidligere på dagen og sa: Se her, jeg rakk ikke denne jointen. Kan du knuse den i handa og hive den i søpla. Det gikk fort. Hadde det hvert i Norge så hadde turen stoppa der.

Jeg hadde ganske store pusteproblemer når jeg endelig var om bord i flyet men jeg fikk forklart at det er noe som gir seg når jeg fikk roet meg ned. Jeg fikk nesten sjokk når jeg så hvor mange passasjerer som hadde ventet på meg. Jeg fikk syke sete eller reservesete helt bakerst på høyresiden i flyet, som etter min oppfatning var den beste plassen på flyet. Panoramautsikt opp, ned, og rett på flyvingen bakfra. Jeg drikker vanligvis ikke alkohol og inntak av andre varer på flyet var 2 glass cola og en kake.

Men hva skjedde på flyplassen? Da må jeg først fortelle hva som skjedde i lufta. På et tidspunkt av flyreisen der det er naturlig å høre et eller annet om landing hørte vi flykapteinens stemme på høyttalerne: På grunn av turbulens på bakken på Schiphol Lufthavn er landingen utsatt. Vi sirkler over Nederland til forholdene er bedre. Vi har fulle drivstofftanker så det er ingen grunn til bekymring. Vi lander så fort forholdene forbedrer seg. Denne meldingen ble gjentatt med jevne mellomrom. Den siste jeg hørte/registrerte var etter 38 minutters forsinkelse men det gikk fortsatt en tid før vi landet. Det var også oppdatering i sann tid på videoskjermer.

Først når vi kjenner disse opplysningene og påfølgende opplysninger kan vi vite hva jeg «opplevde» i virkeligheten.

Gyldig betalingsmiddel. Den første plassen jeg gikk til etter landing var vekslekontoret og det var dessverre stengt. I følge oppslag om åpningstiden jamført med min egen klokke for 15 minutter siden. Først da konkluderte jeg med at jeg hadde et problem. Fra før av viste jeg litt om denne taxinæringen fra flyplassen men jeg ble også gjort oppmerksom på denne saken fra en av mine medpassasjerer. Jeg vet jo at kriminelle aktører bruker et hvert påskudd til å robbe deg skikkelig, og jeg vet også at det å bli robbet skikkelig plutselig kan bety at man fra da av blir sett på kun som et øyevitne som skal fjernes. Jeg vet ikke nøyaktig men jeg hadde rundt 7000- Svenske Kroner eller omregnet 700 EUR. Jeg hadde heller ikke VISA kort som betalingsmiddel, (hadde kun kort for kontantutbetaling i Europa) men jeg hadde som sagt planlagt å veksle.

Jeg var sliten og gikk rett ut for å få meg noe frisk luft og en røyk, eller rett på utsiden som det også heter. Etter å ha fyrt opp røyken oppdager jeg det at jeg står rett ved siden av en gruppe som ikke var flypassasjerer. Jeg ser også at jeg står på utstilling for den lange rekken av taxier. Observert. Jeg går inn igjen og tenker litt men bestemmer meg for å prøve, og på vei mot taxien forbereder jeg meg på å være klar i talen. 

Fikk ny Taxi.

Taxisjåføren var ute av bilen før jeg kommer frem. Han åpner bak for bagasjen og jeg legger den inn. Jeg spør han først en gang: «Før vi kjører må du svare på om du kan ta imot Svenske penger for turen?» Han svarer, det kan vi prate om i bilen sett deg inn. Han åpner døra mi og sier sett deg inn en gang til. Først må du svare tar du Svenske penger JA eller NEI! Jeg har jo sakt det kan vi frate om i bilen sier han en gang til samtidig som han tar tak rundt håndleddet mitt som jeg har på toppen av bildøra med den ene handa og begynner å presse med den andre handa og et bein. Han forsøker å presse meg inn i bilen rett og slett. Han var så full av adrenalin at han dirret. Jeg vrir meg løs og røsker ut bagasjen min igjen og begynner å gå mot ankomsthallen igjen. Når jeg kikker meg over skuldra bakover så står han og roper med armene i været. Det var vel det medpassasjerer så regner jeg med.

Dette hadde jeg gjort uavhengig om jeg var blitt gjort oppmerksom på «denne taxinæringen» av medpassasjeren eller ei. Jeg har tatt tusenvis av taxier uten at sjåfører har hvert i nærheten av meg eller langt mindre forsøker å presse meg på denne måten. Det er vel heller ikke vanlig at Taxisjåfører står med armene i været å roper.

Jeg spurte sikkerhetsvakten om han hadde mulighet til å bistå meg på en eller annen måte men det hadde han ikke. Hallen skulle stenge mellom 04.00 og 08.00 for renhold. Jeg var i en presset situasjon. Jeg var sliten, redd og syk faktisk. Det skjedde et par mindre opptrinn der som faktisk endte med at jeg fikk et par unnskyldninger. Det gikk veldig bra. Til slutt ble det ropt opp på høyttalerne at det stod en ny Taxi og ventet på meg. Jeg husker jeg var så sliten at jeg holdt på å svime av da jeg gikk ut. Jeg drakk 3 øl på en cafe i hallen og var ikke berusa. Jeg er selvfølgelig lei for det som skjedde. Til mine medpassasjerer som var der helt til jeg reiste, takk for støtten.

" Hvordan tar man i mot en engel "

Kunst i det høye. Pasienten kommuniserer oppover.

  Skien 18.11.17. Jarle Larsen.  Høyt over 1e Constantijn Huygensstraat 38 i Amsterdam står et et kunstverk av det skjeldnere slaget. Da er vi på utsiden av Mentrum Kliniek i Amsterdam som er en klinikk for lidelses pasienter. Undertegnede havnet tilfeldigvis her etter at han fikk akutte magesmerter rett etter ankomst Amsterdam for to år siden.                   

Mentrum Kliniek i Amsterdam.

Mentrum Kliniek er en psykiatrisk Kliniek som tar seg av Amsterdamere som går med lidelser og lidelses sykdommer.

 Skien 26/11.17 .          Omtale.                                                                                                                                                             Imponerende Sykehusbygg midt i byen. Det er vanskelig komme uten om ordet  Arkitektkunst. Glassfasade. Maksimalt med glass og vinduer utvendig og innvendig har gitt full uttelling med lys, sol, vær og vind. Stor trivsels effekt på gateplan med utsikt ut mot et pulserende bymiljø. Alt er tilpasset klientens behov.   ..                                                                                      . Brev til sykepleiere og helsepersonell ved Mentrum Kliniek  avd.4B.   Hei, det er den Norske  pasienten fra høsten  September 2015.  Jeg lovte jeg skulle skrive noen ord om hvordan jeg opplevde oppholdet på sykehuset etter jeg  kom hjem til Norge.  Sykehuset er nytt etter ombygging for 8 år siden. Det er et firkantet bygg  med et åpent firkantet fellesareal i midten under åpen himmel med sittebenker og border med parasoller mot sola. Noen mindre busker, trær og blomster gjør det til en grønn lunge med friskluft. Stort brannsikkert askebeger for røykere selvfølgelig. Hel glassvegg mot resepsjonen og hel glassfasade ut mot Constantijn Huygensstraat gjorde det lyst og trivelig og ga god oversikt for den som ventet på besøk for eksempel. Kaffeautomat og brusautomat på innsiden. Ca. 5 kr. for kald Coca Cola og 4 kr. for de andre slagene. "Min avdeling" 4B lå i toppetasjen  (6 etasje tror jeg). Nå telte ikke jeg hvor mange klienter det var på avdelingen, men det var vel rundt 15-20 stykker. Hver klient hadde stort enerom på ca. 30 kvm. Ink. Bad flisbelagt på gulv og vegger. Hvite fliser med stort speil innfelt i flisene.  Vask,wc,dusj. Høy standard. Rommet inneholdt ellers,seng,skrivebord/stol, korktavle og stort klesskap med fastmontert digital safe i ansikts høyde, og kabel boks nederst i skapet med tilkobling til TV, koaksial, Internett med tele-plugg og en ting til. Stort termopan vindu med gardiner og innebygd automatisk persienne. Optisk røykvarsler i tak, og brannsikkert bad uten røykvarsler med bra avsug.Tilfredsstillende.Rommet kunne innredes med private ting og ble fort en liten hyggelig hybel med TV for eksempel..Det var tillatt å ha enkelte mindre dyr tror jeg, i alle fall et par undulater i bur. Systematisk vask og rengjøring 2-3 dager i uka med innleid rengjøringsbyrå tilpasset  sykehusdriftskjønte jeg. Bespisning foregikk på langbord i avdelingens åpne kjøkkenløsning i fellesareal, eller hente maten der og spise på rommet.(Valgfritt) Porsjons pakninger på alt av pålegg gjorde det lettvint å forsyne seg. Bra utvalg av velsmakende sunn kost. Middagene ble oppvarmet i varmeskap og servert med dessert. Lunsjen ble laget på kjøkkenet av sykepleiere og frivillige klienter. Valg av lunsjrett foregikk på demokratisk vis med forslag fra klienter og sykepleiere. Jeg bruker ikke kalorier på å beskrive maten, den var bra, sunn og velsmakende. Det ble satt frem fruktfater flere ganger i uka og snacks og brus et par ganger i uka uavhengig av ukedag. Kaffe og The fra halv syv om morgenen. På ettermiddag kveld kunne man få seg en ekte Cappuccino med god aroma. På"min avdeling" var det 2 TV stuer med passe stor skjerm og mange kanaler. Jeg så på litt av hvert deriblant et par eventyrserier om vikinger. Vikinger står høyt i kurs i Nederland. Det var to røykeballkonger på "min avdeling", en ut mot hovedgata 1e Constantijn Huygensstraat og en ut på baksiden med utsikt ned til en skolegård. For øvrig var det tillatt å gå rundt i hele sykehuset og besøke andre og bruke de røykearealene/fellesarealer man selv ønsket. I tillegg var det en del fellesrom tilrettelagt for et vidt spekter av aktiviteter, hobbyer og undervisning og dans faktisk. Jeg sa ja takk til en omvisning i en forkortet variant og var innom et pc-rom og digitalt auditorium om jeg oppfattet det riktig, i tillegg til et par hånd-arbeids stuer og hobbyrom. I en fløy var det en rekke boder med glassdør og utstillingsvindu og salg av håndarbeider om jeg forsto det rett. Det ble fortalt at dersom sykehuset ikke hadde den aktiviteten/hobbyen du ønsket eller hadde behov for, så ble det tilrettelagt ved reise til en aktuell plass der den aktiviteten foregikk innenfor rimelighetens grenser hva avstand og reisetid angikk. Tilbudet om å spille eller synge i gruppe eller band var populært hørte jeg av øvinge.