Statens legemiddelverk vil fjerne legemidler og produkter med lavt innhold av det rusfremkallende stoffet THC fra narkotikalista.

Omveltningene kommer.

  Kristin Straumsheim Grønli.  Journalen.  Publisert 26.6.2019                                                                                                                                                                                                                                                                                                                 På sikt kan en definert lav grense for lovlige verdier av THC, som er det stoffet i cannabisplanten som gir hasjrus, åpne opp for at cannabidiol (CBD) kan selges som kosttilskudd i Norge. CBD har ingen ruseffekt og brukes blant annet mot alvorlige former for epilepsi. Mulig terapeutisk effekt undersøkes for en rekke andre sykdommer også, for eksempel nevrologiske sykdommer og ulike kreftformer. I USA og mange andre land er CBD allerede på markedet i alt fra gummi­bjørner til hudkremer, kombinert med en jungel av påstander om helseeffekter.

Narkotika? Det er vanskelig å fremstille helt rent CBD, så produktene inneholder i praksis også en varierende mengde tetrahydrocannabinol (THC) – det psyko­aktive virkestoffet i cannabisplanten. CBD-produkter selges allerede som kosttilskudd i mange land. Selv om det bare er snakk om minimale spor av THC, blir de med dagens norske regelverk klassi­fisert som narkotika. Det har Legemiddelverket tenkt å gjøre noe med. Vil myke opp – Det blir omtrent som å si at kulturmelk, som er gjæret og derfor inneholder litt alkohol, er et rusmiddel, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. – Vi prøver å rydde opp i dette nå, og arbeider nå med å finne fornuftige regler på området. Det er ikke riktig at alt som inneholder det minste spor av THC skal være klassifisert som narkotiske stoffer når det ikke har noen rusvirkning, sier han.

Industriell hamp er cannabisplanter med mindre enn 0,2 prosent THC. I de fleste EU-land er det tillatt å dyrke dem, og å selge produkter med tilsvarende lave THC-verdier dersom de ellers er innenfor regelverket. CBD kan utvinnes fra industriell hamp, som også brukes til mye annet – som fiberproduksjon og frøproduksjon til mat og olje.

Se resten av artikkelen her: Journalen.

QQQQQQQQQQQQQQQQQQQQ

MYTEN  OM  SANNHETEN.

Politiførstebetjent og samfunnsforkjemper Bård Dyrdal mener vi bør avkriminalisere narkotika og fordomsfritt diskutere hvordan mildere rusmidler bør reguleres, og i samme åndedrag stiller han også spørsmål ved legitimiteten til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

– Hvorfor er det riktig at politiet går etter Ali på Grønland, men ikke etter Hansen i Oslo vest?

 Akersposten 22.02.2019.  Politiet går mot Ali på Grønland. Politiførstebetjent Bård Dyrdal, leder av LEAP Scandinavia-Norge, er tilbake for fullt etter indre uro og turbulente tider innad i Politiet. Dyrdal har hatt et par tøffe år med usikkerheten og frykten for å miste jobben sin i Politiet. Arbeidsgiveren hans, Politiet, har tidligere gitt beskjed innad i rekkene: «Politiet må være ekstra oppmerksomme på politiske motstandere i rusdebatten». Å sparke han fra jobben nå ville være et dårlig sjakktrekk for Politiet. Ingen i Politiet har kompetanse i nærheten av Bård Dyrdal., Ingen i rusdebatten kan gå rundt Dyrdal fremover. Som det går frem av dette intervjuet med Akersposten så står Dyrdal på sin egen plattform, på sin egen private fritid. Han sier også at arbeidsgiver ikke skal belastes unødvendig.

Politiførstebetjenten har mange fordeler han benytter seg av bla. sin egen dømmekraft, kunnskaper om egen organisasjon, og ikke minst et tungt juridisk panel med kompetanse for morgendagen å vel så det. Nå som vi skal gjennomføre forandringene kan vi regne med å få riktig informasjon underveis, og det er betryggende. Det er en historisk skam at vi har en korrupt Justisminister som sitter å bivåner og derved "gir sitt bidrag" til å finansiere fienden med skattebetalte penger, uten å stoppe galskapen. Han har både rett og plikt til å gi ordrer rett nedover i sine rekker i samfunnssaker som dette. Tvilen skal komme samfunnet til gode. Kunne en Normal skattebetaler vært Justisminister for en dag så hadde vedkommende tatt en telefon og gitt en ordre: Stopp cannabisjakten inntil videre. Stopp scanner prosjetet på "rusbilsnusing" inntil videre. Stopp prøvetaking med spytteprøver inntil videre. Ingen mister sin jobb i Politiet. Følg ordre å hold kjeft.

Krigen mot korrupsjon er NÅ!

Vi tar noen utdrag av dette fyldige og gode intervjuet av Bård Dyrdal.

 

Narkotikakrigen er en forbrytelse mot mennesker i nød og fortvilelse. Samfunnet burde tilbudt nødvendig helsehjelp, i stedet har mennesker blitt hundset og jaget, bøtelagt og arrestert.

SOM  Å  KJØRE  BIL  UTEN  BILBELTE?

Kritikken skyter fart innover i politiet, til dels på bekostning av virksomhetens og kollegaers omdømme. Han anser seg som varsleren som er umiskjennelig på det han mener er kritikkverdige forhold i politiet, det konforme system, hvor alle går i samme form og retning. Dyrdal mener vi bør avkriminalisere all narkotika og fordomsfritt diskutere hvordan mildere rusmidler bør reguleres, og i samme åndedrag stiller han også spørsmål ved legitimiteten til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

Som å kjøre uten bilbelte? Han er en forkjemper for å slutte å straffe folk for det de velger å gjøre med egen kropp, hvor han fremholder at det i dag kun er narkotikabruk som kan medføre slik straff. Om du ikke bruker bilbelte eller motorsykkelhjelm, så får du et gebyr, og du havner ikke i noe strafferegister, legger han til. Det er mer å regne som en avgift for risikoadferd, og det samme kan bli resultatet av rusreformen.

– Vi trenger absolutt rusfrie arenaer, særlig for barn og unge. I tillegg må vi jobbe for at det skal være full aksept for at de som ikke ønsker å bruke rusmidler, lar være. Det vi ikke trenger, er et politi som jobber med å passe på hva den enkelte av oss spiser eller drikker, så lenge bruken ikke fører til vesentlig ulempe eller fare for andre. Gjør den det, så er det adferden vi må regulere og eventuelt straffe, sier Dyrdal.

Men cannabisdebatten er kompleks. Det ligger en bunnsolid omtanke i de fleste av oss, for at hvert enkelt menneske som sliter med rusmisbruk fortjener bedre behandling, økt respekt og bedre ivaretakelse. Rus kan medføre ødelagte liv. Bristende familier, ødelagte barn, seksuelle overgrep og vold.

Cannabisøkonomien har det hardnet til, og gjengdannelser med territorielle ambisjoner tar grep. Bruken av cannabis øker blant Oslo-ungdom, viser undersøkelser. Mye tyder på at det er kriminelle gjenger som nå står bak mye av salget. Bør vi legalisere cannabis for å unngå at mange unge finner veien inn i kriminalitet?

 

Altfor langt, altfor lenge.

Da Bård Dyrdal begynte å snakke åpnet om legalisering, ble han sett på som en fiende av mange, men i ettertid har flere stått frem med meningene sine. Han er kunnskapsrik, og han går hardt ut mot politiets måte å håndtere rusproblematikken på.

Dyrdal mener at narkotikalovgivningen har gitt politiet ekstrem makt, som de har utnyttet på en måte som har skadet enkeltmennesker og samfunnet. Han mener at politiet i narkotikakrigen ofte har gått langt lenger enn det loven tillater. Videre mener han at nesten alt har vært «tillatt» i det godes tjeneste, og at det har vært sterke krefter i politiet som har strukket strikken altfor langt, altfor lenge.

Det trekkes frem at politiets store problem er at de harde virkemidler som benyttes for å bekjempe miljøene, ikke reduserer problemene, men tvert imot bidrar til at det er de sterkeste som overlever, fordi de svakeste er enklest å ta. Det fører til mer vold, og tøffere kriminelle miljøer.

Dyrdal påpeker at det har alltid vært et høyt alkoholforbruk i politiet, bak lukkede dører. Spesielt i de gamle Narkotika-og Uro avdelingene.

– En vaklende moral som jeg alltid har opplevd problematisk. Det var mye av årsaken til at jeg mente det var behov for å snakke om utfordringene våre. Da det i tillegg ble stilt spørsmål ved grunnlaget for cannabisforbudet, i forbindelse med NRKs «Folkeopplysningen»-program, hvor Justisminister Anders Amundsen feilet stort i sitt forsøk på å dokumentere sin påstand om at cannabis er farligere enn alkohol, bekreftet dette at politiets opplysningsarbeid er lite kunnskapsbasert, noe som er uheldig på vegne av hele politietaten, fremholder Dyrdal, før han konkluderer med at dette var et svært pinlig øyeblikk i norsk justishistorie.

 

 

Politioverbetjenten Bård Dyrdal risikerte både jobb, status og anseelse da han satt ord på det han mener er en grov urett, med usannheter som i en årrekke har fått lov til å klebre seg fast som sannheter i samfunnet. Noe han mener har kostet staten dyrt ved at fokuset på narkotikakriminaliteten har grodd ut av proporsjoner i landets respektive politidistrikt.

På denne tiden for to år siden valgte han å logge seg av, trekke seg tilbake, preget av det han opplevde som voldsom motstand og åpenbar forakt internt i politiet.

– Etter en pause følte jeg det ble for vanskelig å se på at politiet fremsto som en sendrektig og ensrettet etat, uten evne til å tilpasse seg ny informasjon. De politiske signalene gikk i retning avkriminalisering, og da måtte det være mulig å få til en debatt også internt. Om prosjektet har vært håpløst, får det være opp til andre å vurdere, sier han i dag.

Men jeg er utestengt fra alle debattfora og all påvirkningsmulighet internt, så jeg har valgt å konsentrere meg om allmenopplysning i stedet, fortsetter Dyrdal

 

Når Politiet sier " STOPP KRIGEN MOT NARKOTIKA " så må du spørre hvorfor.

Bård Dyrdal er politimann, han som ikke lar seg styre av gruppepress. Han er politimannen som føler seg utstøtt av kollegaer, like fullt tydelig når han snakker om narkotika, og i dette kommer han som et godstog.

– Sett utenfra er du en urokråke. Burde ikke din uenighet holdes innad i politiet, som et oppgjør på kammerset?

Jeg mener jeg ikke er det. Krigen mot narkotika er tapt, det må vi ta innover oss, og det må snakkes om. Det er et uomtvistelig faktum at forbudslinjen ikke virker, den er direkte skadelig, både på individ- og samfunnsnivå, sier han

Du anser seg selv som en varsler. Men er dette faglig uenighet eller «kritikkverdige forhold»? Narkotikakrigen er en forbrytelse mot mennesker i nød og fortvilelse. Samfunnet burde tilbudt nødvendig helsehjelp, i stedet har mennesker blitt hundset og jaget, bøtelagt og arrestert. Det er ingen kultur i politiet for å ta opp faglig uenighet, og da får farlige halvsannheter ta plass. Lederne i politiet er ansatt som forbudsforkjempere. Du finner knapt en ansatt i Politidirektoratet som ikke har den bakgrunnen, mener Dyrdal.

Actis og Norsk Narkotikapoliti Forening prater BULLSHIT!

Kulturen kjennetegnes av å følge ordre, slutte rekkene og gjøre det vi får beskjed om innenfor rammene som er tildelt. Det er vel og bra, men det fritar oss ikke fra ansvar for å si ifra når reglene vi er satt til å håndheve er utformet slik at jobben vi gjør påfører andre skade.

At noe er forbudt, kan ikke være et argument for at det skal være forbudt i all fremtid. Vi har hatt mange urimelige forbud som er avskaffet, som straff for forsøk på å ta sitt eget liv og straff for mannlig homofil praksis. Disse lovene har vi med god grunn kvittet oss med, og svært få vil ha dem tilbake, fremholder han.

Millioner av mennesker verden over får livene sine ødelagt som følge av egen eller andres rusbruk, og rusindustrien skaper mye kriminalitet og vold. Mange steder blir den en maktfaktor og den kan infiltrere et lands styresett gjennom korrupsjon.

– Dette er i hovedsak en konsekvens av forbudet. Det er lite korrupsjon og vold på vinmonopolet eller hos deres leverandører, sier Dyrdal.

– Det er vanskelig å få til endringer i politiet, det er for konformt, derfor valgte jeg mitt politiske retning via LEAP, forteller Dyrdal.

Om reguleringen medfører at vi tillater omsetning av for eksempel cannabis, vil det også kunne beskytte mange som eksperimenterer med rusmidler, men som i dag ikke vet hva de putter i munnen, mener Dyrdal. Han sammenlikner dette med at når vi drikker alkohol, vil vi ønske å vite hva det er vi drikker, om det er etanol eller metanol, samt om det er øl eller sprit. Uten denne kunnskapen ville trolig flere valgt å ikke drikke alkohol, men skadene ville blitt langt større. Jeg er ikke i tvil om hva jeg foretrekker, sier Dyrdal.

I et innlegg på politiforum skriver Dyrdal blant annet: «At Actis, NNPF, eller andre med uriktige påstander om Cannabis blir imøtegått umiddelbart.. (..) Det er vel derfor NNPF og deres ledere holder seg langt unna sosiale media nå. De våger heller ikke å møte sentrale aktørene i andre debatter. Da er det bedre å satse på at vanlige journalister ikke gjennomskuer bullshiten».

 

 Intevjuet i sin helhet kan du se her.    

                                                                                                                                          .                    Alle interesserte lesere oppfordres til å ta et støttemedlemskap i LEAP-Scandinavia, der Bård Dyrdal er leder. Alle pensjonerte Polititjenestemenn/kvinner oppfordres til å ta et fullt medlemskap. Alle har en grunn til å bli medlem selv om de ikke har tenkt å fordype seg i narkotika problemet. INGEN MÅ GODTA KORRUPSJON! I Norge så rydder cannabis legaliseringen korrupsjon i stor skala. Vi fjerner næringsgrunnlaget til lokale diktatorer. Legaliseringen tvinger frem en vesentlig forandring i barnevernloven. Ta en kikk på  LEAP-Scandinavia.

OOOOOOOO

OOOOOOOOOOOOOO

OOOOOOOO

DEN LOVBRYTANDE MAKT.

Ulovlige politiaksjoner. Skolene svarer ja til informasjonskampanjer, får narotikarazzia!

Jarle Larsen. Skien  30.11.2018.  

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                            Gamle kjenninger av samfunnet har i flere år nå gått langt over streken. Men nå er det Lovlig å si at de er skikkelig ute å kjøre. Samfunnet har fått nok. Det er et overgrep. Hatfatet flyter over! 

 

Ordensmakta får så ørene flagrer for tiden, og de mottar  kjeft og tilrop fra kommentarfeltene i de største avisene som omtaler sakene.. Her forsvant den siste tilliten. Det kan de allerede legge til sitt ettermæle ser det ut til. 

 

Bergens Tidende har sakene og omtaler dem svært godt. Vi tar et utdrag fra BT, og dette er så godt skrevet at det må nytes mens man leser. 

 

Denne artikkelen tar utgangspunkt i politiets «informasjonsmøte» på Flora vidaregåande skule for en kort stund siden. 

 

Krigen mot narkotika går mot slutten. " Politiet må slutte å bryte lova for å ta nokre gram hasj."

Den lovbrytande makta. Politiet kan ikke oppføre seg skikkelig lenger og er landets største lovbrytande organisasjon. Ikke bare i utbredelse og antall daglige lovbrudd, men i den gigantiske størrelsen på konsekvensene og de menneskelige tragediene som denne " uskikkeligheten " fører med seg. Det rammer de sårbare, og som vanlig er det barna våre som rammes hardest.

Artikkelen begynner her.

 

DEN LOVBRYTANDE MAKT.   Av Morten Myksvoll. Kommentator BT. 12 Nov. 2018.

Politiet må slutte å bryte lova for å ta nokre gram hasj.

Krigen mot narkotika går mot slutten. Heldigvis, for dei som har vore sett til å føre kampen veit ikkje kva reglar dei skal halde seg til. 

 

Det førebels siste dømet er:  https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/L07w19/Politiet-skulle-informere-skolen-om-narkotika-Det-endte-med-at-to-elever-ble-innbrakt . Det var i realiteten ein fordekt politiaksjon.

 

14 politifolk troppa opp på skulen med to narkotikahundar for å fortelje elevane kor farleg narkotika er. Det kunne sikkert blitt eit nyttig møte, men enda som ein demonstrasjon av politiets forakt for grunnleggjande rettsvern.

 

For å ransake nokon, treng politiet ein konkret mistanke mot enkeltpersonar. Det hadde ikkje politiet. Dei gjennomførte likevel ei vilkårleg ransaking av skulens fellesområde og tilfeldige elevars oppbevaringsskap. Ransakinga av skapa vart forklart med at dei gjorde ein demonstrasjon av søk. Men ein demonstrasjon skjer i kontrollerte former. Brannvesenet tenner ikkje på skulen for å demonstrere korleis brannsløkkingsapparata fungerer. Då hadde nokon reagert. Forklaringa om at politiet hadde mistanke mot to elevar underbyggjer berre inntrykket om at dette var ein aksjon og ikkje eit førebyggjande møte.

 

Det er sjølvsagt ikkje greitt at ungdom tar med seg narkotiske stoff på skulen. Ikkje berre fordi det er ulovleg, eller fordi ein risikerer straff dersom ein vert tatt. Det er heller ikkje greitt at skuleelevar tar med seg lovleg kjøpt alkohol på skulen.

 

Dersom ein lærar veit at ein elev har med seg narkotika, kan skulen kontakte politiet. Men politiet må ikkje gjere beslaget på mest mogeleg audmjukande måte. Dei treng ikkje aksjonere mot skulen, for det står ikkje akkurat om livet. Dei kan vente til skuledagen er over. Men dersom ein skal aksjonere mot skulen, må politiet lære seg at rettsstatens reglar gjeld der òg. Politiet er sett til å vareta den lovstyrte sivilisasjonen vår. Politiet kan ikkje gjere seg til lovbrytar for å ta nokre gram hasj. I 2013 instruerte Justisdepatementet Politiet til å stoppe med slike vilkårlege og generelle aksjonar.  https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/G0Awq/Justisdepartementet-stopper-narkohunder-pa-skoler 

 

Overtrampet i Florø er ikkje eit enkeltståande døme. Politiet er langt ute på skråplanet når det gjeld sitt arbeid på rusfeltet. 

 

Det store dataspeltreffet The Gathering på Hamar er eit ynda mål for politiets vilkårlege søk. Kvart einaste år bruker politiet narkotikahund til å ransake dei mange tusen deltakarane, utan tilstrekkeleg mistanke. Det står ingenting i Straffeprosesslova om at store folkemengder er tilstrekkeleg til å gjennomføre ransaking. Gode intensjonar er ikkje ein lovleg heimel.

Ein vanleg reaksjon er at Politiet tar frå ongdom førerkortet når dei vert tatt for å bruke hasj. Heimelen er vegtrafikklova, som seier at ein skal vere «edrueleg» for å køyre bil. Ein kan drikke alkohol kvar helg, utan å bli fråteken førarkortet. Men vert ein tatt for å røykje hasj éin gong, kan bilkøyringa ryke. På bygda kan det få store konsekvensar for ein ungdoms sosiale liv. Se: https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/J6jRP/--Tar-forerkortet-som-straff 

 

https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/vm2aRw/Jussprofessor--Dette-er-apenbart-lovstridig 

 

Politiet har fått beskjed om å slutte med denne praksisen. Borgarting lagmannsrett har slått fast at det trengs minst tre brotsverk for å bli fråteken førarkortet. Politiet bryr seg ikkje. Dei brukar eit lovforslag som aldri vart vedteken som grunnlag, og vil ikkje føye seg etter domstolens pålegg. Se: https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/J6jRP/--Tar-forerkortet-som-straff 

 

– Jeg er klar over at det foreligger en avgjørelse fra en lavere domstol, men jeg ser ikke at det gjør at vi bør endre vår praksis, sa avdelingsdirektør Kristin Kvigne i Politiet til BT i 2017. Det er ei hårreisande utsegn. Politiet er underordna sjølv «lågare domstolar». Høgsterett er ikkje den einaste domstolen som gjeld i Noreg. 

 

BTs leder: En drøy politiaksjon: https://www.bt.no/btmeninger/leder/i/8wM3jr/Droy-politiaksjon 

 

Høgsterett uttalte seg i 2015. Dei tok ikkje stilling til kravet om tre brotsverk, så det er gjeldande. Men retten slo fast at kravet er eit misbruk av «rusmidler – alkohol, narkotika eller annet berusende eller bedøvende middel – i et omfang og med en regelmessighet som tilsier at han ikke er skikket til å føre motorvogn». I den same rapporten som politiet brukar, står det at eit «kontrollert bruk av rusmiddel ikke i seg selv får konsekvenser for føreretten.» Det er ei formulering Høgsterett støtta. Der rettsvesenet skil mellom bruk og misbruk, ser ikkje politietaten poenget med nyansar. Dei tar difor framleis frå folk lappen ved første sjanse. Når Politiet ikkje lyttar til domstolen, har me som samfunn eit alvorleg problem.

 

Debatt:  Politiets narkotikaarbeid fungerer ikke:  https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/mqmj1/Politiets-narkotikaarbeid-fungerer-ikke                                          Høgsterett uttalte seg i 2015. Dei tok ikkje stilling til kravet om tre brotsverk, så det er gjeldande. Men retten slo fast at kravet er eit misbruk av «rusmidler – alkohol, narkotika eller annet berusende eller bedøvende middel – i et omfang og med en regelmessighet som tilsier at han ikke er skikket til å føre motorvogn». I den same rapporten som politiet brukar, står det at eit «kontrollert bruk av rusmiddel ikke i seg selv får konsekvenser for føreretten.» Det er ei formulering Høgsterett støtta. Der rettsvesenet skil mellom bruk og misbruk, ser ikkje politietaten poenget med nyansar. Dei tar difor framleis frå folk lappen ved første sjanse. Når Politiet ikkje lyttar til domstolen, har me som samfunn eit alvorleg problem.

 

Norsk narkotikapolitiforeining (NNPF) står fremst i kampen for å bruke alle verkemiddel for å ta dei minste mengder narkotika. Dei har 3500 medlemmer frå blant anna politiet, og driv politikk iført politiuniform. Det er brot på politiets uniformsreglement. Der står det at uniforma ikkje skal brukast i politisk samanheng, fordi den «legitimerer politimyndighet». Foreiningas rolle i den offentlege debatten kan samanfattast av den mildt sagt kontroversielle passasjen i Politidirektoratets rapport om narkotikabekjemping frå 2011: «Politiet bør være oppmerksomme på debatter og opptreden som er egnet til å skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av cannabis.» Politiet har monopol på valdsbruk, og det er djupt problematisk at dei blandar den rolla med å vere ein politisk aktør. Ransakinga i Florø må få konsekvensar for politiet. Noreg er ikkje tent med eit politivesen som lagar sine eigne reglar på rusfeltet, men forventar at alle andre følgjer lovene.

 

Meningen var å informere om skadevirkninger og konsekvenser, samt å demonstrere hundesøk. Men hundene markerte på to av elevene, som det i etterkant ble gjort undersøkelser hjemme hos. Det får jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, til å reagere. – Dette er åpenbart lovstridig og i strid med instruks fra både Justisdepartementet og Riksadvokaten, sier Marthinussen.

 

Politiet skulle informere skolen om narkotika. Det endte med at to elever ble innbrakt.

 

 

 

 

 

SØKSMÅL: Jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, oppfordrer Elevorganisasjonen til å støtte et søksmål fra elever som ble utsatt for aksjonen.

Han viser til en identisk aksjon som fant sted på en skole i Vestby i 1998. – Det ble bråk i etterkant, og Riksadvokaten utarbeidet en retningslinje for hvordan slike aksjoner skal gjennomføres. Blant annet må man ha en skriftlig underskrift fra elevene for å kunne gjennomføre det, sier han og fortsetter: – Her ble ikke elevene varslet på forhånd og politiet fulgte dermed ikke retningslinjen fra Riksadvokaten. 

 

Jussprofessoren trekker også frem at narkorazzia med hunder på skoler ble stanset av Justisdepartementet i 2013, etter at Elveorganisasjonen truet med søksmål mot departementet.

 

– Her fratar man elevene grunnleggende rettsvern. Politiet gjør dette under dekning av at det er en forebyggende aksjon, og fratar dermed rettighetene elevene skulle hatt under etterforskning.  Sier Jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen.

Om størrelsen på dette utdraget fra artikkelen i Bergens Tidende er kort eller godt kan diskuteres.

 

 Alle samfunnsengasjerte som følger med i de " nye " og viktige sakene for samfunnet, oppfordres til å ta et digitalt abonnent på Bergens Tidende med sin unike plassering i samme by som Norges Lover og Universitetet i Bergen for Samfunnsforskning.    Bergens Tidene er Landets største og beste avis på veien mot  " Normalsamfunnet."

 

Støtt et bedre samfunn for alle,  les  BergenTidende.

 

Se hele artikkelen og flere relevante artikkler i Bergens Tidende her.  ( Abbonent. Bergens Tidende har alltid gode tilbud til nye abbonenter.)

 

 

Artikkelen får en ren sekser på terningen til Røvernytt.