Røvernytt

..                              Sist oppdatert Søndag.  24.05.2020.                                                  @roovernytt17.com    https://www.roovernytt17.com

Vi har ingen flere og miste.

Vi er mennesker fra alle samfunnslag som har til felles at vi ønsker en ny ruspolitikk. Vi mener at rusproblematikk i samfunnet ikke kan løses med skremsler og nullvisjoner, da dette kun fører til mistillit, dårligere psykisk helse og farligere rusvaner hos brukerne. Vi ønsker en mer helhetlig ruspolitikk som har skadeforebygging og økt livskvalitet som mål, uansett rusmiddel.  Ina Roll Spinnangr. Daglig Leder.

Ina Roll Spinnangr, Daglig leder og Styreleder i FTR.

Ina har en master i organisasjon og ledelse ved NTNU. Hun har vært aktiv i politikken, blant annet som bystyrepolitiker i Trondheim. 

Epost: ina.roll@rusreform.no

 

                                                 

Ina Roll Spinnangr Daglig Leder og Styreleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk.

Dagfinn Hessen Paust, fagansvarlig og nestleder i foreningen.

Dagfinn Hessen Paust, fagansvarlig og nestleder i FTR.

Dagfinn er jurist og jobber som advokat, hovedsakelig med strafferett og med spesialisering innen ruslovbrudd og særlige rusrelaterte problemstillinger. Han har videre syv års erfaring fra sikkerhetsarbeid i ute- og festivallivet.

Leder og fagansvarlig for RUSOPPLYSNINGEN.NO

Epost: Dagfinn.Hessen@rusreform.no 

 

QQQQQ


   5 plakater ved Stortinget.

           -Actis formidlet budskapet.        

FTR i mediestorm over kampanje.

Røvernytt 12.12.2019. Jarle Larsen.

Mandag 21. oktober lanserte FTR en kampanje med fem plakater på Stortinget T-banestasjon i Oslo. Kampanjen er ment å bevisstgjøre om de potensielle farene ved å bruke rusmidler, men også hvordan man kan redusere risikoen. Nøyaktig og tydelig informasjon om rusmidlenes egenskaper, særlig hvilke som er farligst å kombinere, er en forutsetning for å kunne jobbe forebyggende. Denne informasjonen finnes på nettsiden som plakatene reklamerer for rusopplysningen.no

 

Daglig leder i FTR, Ina Roll Spinnangr, sier at reaksjonene fra NNPF. og Actis var forventet, og at de fikk motsvar i media i tur og orden. Bildet PRIVAT.

Mørland var feilinformert.

Vi i FTR er klar over at ikke alle deler vår oppfatning av informasjon som et skadeforebyggende tiltak, og vi har vendt oss til kritikk fra meningsmotstandere. Reaksjonene mot kampanjen har derimot vært litt utenom det vanlige. Dette er forløpet:

Mandag 21. oktober:

Kampanjen publiseres via 5 plakater på Stortinget t-bane.

Torsdag 24. oktober. 

Arbeiderpartiets Tellef Inge Mørland kritiserer kampanjen på Dagsnytt18 der han møter fagansvarlig i FTR og redaktør av Rusopplysningen.no Dagfinn Hessen Paust. Mørland frykter kampanjen kan bli oppfattet som oppfordring til rusbruk, og mener Helsedirektoratets midler ikke skal gå til slike formål. Det sistnevnte argumentet er derimot feilinformert, da Helsedirektoratet ikke har finansiert denne kampanjen, noe Paust presiserte under sendingen.

 

 

 

 

Leder og fagansvarlig for Rusopplysningen.no, Dagfinn Hessen Paust, måtte pressisere flere saker på NRK Nyheter

Bagatellisere?

Dessverre blir denne feilinformasjonen værende da da Mørland stiller et skriftlig spørsmål til Helseministeren som lyder: «Er det helseministerens vurdering at kampanjen Rusopplysningen.no til Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) er i tråd med formålet til Helsedirektoratets tilskuddsordning, og mener han at ungdom og andre bør lytte til denne typen oppfordringer om såkalt trygg bruk av illegale rusmidler, eller ser han at slike råd er uheldige og kan gi ungdom en falsk trygghet, og samtidig bidra til å bagatellisere risikoen ved bruk av narkotiske rusmidler som GHB og MDMA?»

«Nei, vi jobber ikke for Actis»

Flere aktører henger seg på saken samme kveld. Pernille Huseby fra Actis mener at kampanjen er oppfordring til rusbruk, og krever at kampanjen blir tatt ned, en diskusjon som ender opp på Dagsrevyen der Dagfinn Hessen Paust på spørsmål om FTR har tenkt å lytte til kravene om å fjerne plakatene. «Nei, vi jobber ikke for Actis» er svaret fra Paust.

Kontant svar fra Rusopplysningen.no ved fagansvarlig Dagfinn Hessen Paust.

Hvorfor skal noen høre på Actis?

FrP støtter ikke skadeforebyggende informasjon.

Fredag 25. oktober:

FrP-politiker Åshild Bruun-Gundersen skriver til Nettavisen etter et innlegg på NRK P1 den morgenen, at kampanjen er reklame for illegale rusmidler og bryter norsk lov. Leder i FTR Ina Roll Spinnangr svarer tilbake med å si at det er trist at FrP ikke støtter skadeforebyggende informasjon, og at det er høyst usannsynlig at noen begynner å ruse seg fordi de så en plakat som informerer om at et rusmiddel kan drepe, om det tas på feil måte.

Sprer kampanjen på Facebook.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad reagerer på Facebook med å si at kampanjen kan være «dødsfarlig», og at «den bidrar til å normalisere og ufarliggjøre bruk av tunge narkotiske stoffer.»

Paust møter Pernille Huseby fra Actis til debatt på TV2 Nyhetskanalen (Kan ses på TV 2 Sumo). Her går han til motangrep på Actis, ved å så tvil om intensjonene bak å gi oppmerksomhet i mediene til en kampanje de mener er livsfarlig, og at de sår tvil om legitimiteten til en meningsmotstander som mottar støtte fra samme pott på statsbudsjettet.

 

" Farlig feilinformasjon."

I Nettavisen anklager Actis FTR for å spre falsk trygghet om rusmidler, men får svar på tiltale fra Spinnangr, med tittel " Farlig feilinformasjon fra Actis." Actis svarer med innlegget " Kampanjen kan gjøre langt mer skade enn nytte." Thomas Kjøsnes fra Foreningen for Human Narkotikapolitikk støtter kampanjen i Nettavisen.

Lørdag 26 oktober.

Dagbladet gir støtte til kampanjen på lederplass der de kritiserer Ropstad, og påpeker at «det er vanskelig å forstå hvorfor Ropstad, Arbeiderpartiet og Actis mener det er verre med tryggere rusbruk (selv om den er ulovlig) enn uvettig rusbruk. Sistnevnte er tross alt farligere.»

 

 

Thomas Kjøsnes er en kjent skribent og leverandør av leserinnlegg og kronikker til dagspressen. Kjøsnes driver kunnskapsbasert folkeopplysning på hele rusfeltet og han deltar også i kommentarfeltene. Er aktivt medlem i Foreningen for Human Narkotikapolitikk. Er også medlem av, og talsmann for en etterlatte gruppe. Går for en rusreform og et samfunn for alle.

Møtte Folkehelseministeren.

Tirsdag 29 oktober:  Studentavisen Journalen lager en sak om kampanjen.

Onsdag 30. oktober: Paust og Spinnangr møter Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) etter initiativ fra FTR. Listhaug hadde forståelse for begge parters syn, og oppfordret FTR til å vurdere om budskapet burde formuleres på en annen måte i fremtidige kampanjer. 

Andrés Lekanger og Øystein Backe fra Chemfriendly forsvarer kampanjen på Minervanett i et innlegg med tittel " Historieløst fra Actis.", og får svar fra Huseby.

Juvente og Ungdom Mot Narkotika angriper kampanjen i Dagbladet. De får imidlertid svar på tiltale fra Mikkel Ihle Tande, leder i Tryggere Ungdom, FTRs datterorganisasjon. 

Torsdag 31. oktober: 

Aftenposten melder seg på med en nyhetsartikkel om kampanjen. Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Åshild Bruun-Gundersen (Frp), Tellef Inge Mørland (Ap) og Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) kommer alle med kritikk av kampanjen. Til dette svarer Spinnangr at: «I den nye overdosestrategien er det et mål å få folk til å ruse seg på tryggere måter, og det er også hensikten vår. Ufarliggjør vi bilkjøring i høy hastighet ved å minne om at bilbeltebruk kan redde liv? Hvis Ropstad mener at budskapet er «dødsfarlig», er det rart at han velger å dele det på Facebook. Det som er dødsfarlig, er å kombinere GHB og alkohol. Ønsker Ropstad å sensurere livreddende informasjon?»

 

 

Fortsetter under bilde serien.

Samfunnsengasjert? Meld deg inn i FTR nå.

Legalisering av cannabis blir et historisk oppgjør med korrupsjonen.

" Avsporing av debatten."

Samme dag stiller Spinnangr opp på God morgen Norge på TV2 og møter pårørende Frode Tafjord. I en vanskelig situasjon henviser hun til en FN-rapport som underbygger målene med kampanjen.

Også Stavanger Aftenblad dekker saken.

Fredag 1. november: 

Den kristne stiftelsen KRAFT kritiserer kampanjen i Vårt Land. Kritikken imøtegåes på saklig vis av av Spinnangr i samme avis: «Evensen trekker i sitt innlegg inn den kommende rusreformen, og påpeker at å snakke om legalisering er en avsporing av ­debatten. Dét er vi helt enige i, og vi syntes det var underlig at Actis-generalsekretær Pernille Huseby valgte å trekke inn legalisering under debatten om vår kampanje på TV2.»

 

 

Mandag 4. november: Haugesunds Avis publiserer en leder med tittel " Forkastelig kampanje."

Journalen publiserer sin andre sak om kampanjen, denne gangen med video.

Tirsdag 5. november: Legen Friha Aftab går ut mot kampanjen i et innlegg med tittel " Dette kan øke rusbruk blant unge."

«Vi må være føre-var med tanke på hvordan vi påvirker unges rusatferd», skriver hun.

 

 

 

Usmakelig av Haugesunds Avis: Krigen mot narkotika er slutt! Kommentar avgitt.

Mandag 11. november: Etter at Adressa publiserte en sak om dødsfallet til Haakon som følge av at han og kjæresten inntok «kjærlighetsdop», skrev Spinnangr et leserinnlegg med tittel: " Kunnskap om rusmidler kan redde liv." Denne saken har vært kjent lenge, men hvilken dose MDMA Haakon inntok, ble nylig avslørt å være et helt gram.

«Førstegangsbrukere av MDMA ikke bør ta mer enn 70 mg, og rusdoser over 125 mg frarådes generelt. Dosen han tok i stedet, kan sammenliknes med å styrte en hel liter sprit.» skriver Spinnangr.

Torsdag 14. november: 12 Leger gir sin støtte til FTRs kampanje og til nettsiden, ført i pennen av leder i FTRs fagkomité, Andreas Wahl Blomkvist. De skriver blant annet: «All rusmiddelbruk er potensielt skadelig. Særlig ungdom representerer en sårbar brukergruppe. Samtidig er det viktig å påpeke at hvordan man bruker et rusmiddel er avgjørende for om bruk medfører skade.»

 

 

QQQQQ


NARKOTIKAPOLITIFORENINGEN MÅ BYTTE NAVN

Røvernytt 16.09.2019.

Lang historie med tvilsom opptreden.

Det er ikke akseptabelt at en forening som motarbeider ytringsfriheten, oppfattes som en del av politiet.

De fleste har nå trolig fått med seg valgets største skandale: Sensuren av Unge Venstres (UV) cannabispolitikk i skolevalgkampen. Under henvisning til opplæringsloven ble UV i flere fylker bedt om å fjerne promomateriell med slagordet «legalize it» og tegning av en en joint holdt mellom to V-formede fingre.

Fylkesutdanningssjefen i Rogaland gav skolene eksplisitt beskjed om at «agitasjon for legalisering» ikke ville bli akseptert, og enkelte skoler forsøkte til og med å frata UV valgkampmateriell med makt – etter at kunnskapsministeren og politidirektøren hadde konstatert at det ikke fantes hjemmel for sensur.

Strider mot grunnloven.

UVs budskap – om enn provokativt i sin estetikk – er åpenbart en fulit lovlig ytring , også i en skolevalgkamp. At mange vil være uenige med UV i at cannabis burde omsettes kontrollert fremfor å forbys, er nå så. Det er likevel en løsning flere partier på Stortinget har åpnet for å se på, og som Canada har valgt nettopp for å begrense unges tilgang Å nekte den å bli foreslått på linje med annen fullt mulig lovendring, er like vilkårlig som det er grunnlovsstridig.

Press fra Narkotikapolitiforeningen.

Det mest urovekkende i denne saken er likevel ikke forsøket på sensur, men hvor initiativet kommer fra. I flere fylker ble skoleledelsen nemlig kontaktet av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), en interesseforening for politifolk, tollere, fengselsbetjenter og andre som ønsker å bevare dagens straff- og forbudsbaserte regulering av alternative rusmidler. Utenom et par mindre avholdsforeninger, står NNPF i dag alene på rusfeltet om ikke å støtte Regjeringens varslede avkriminalisering.

I en e-post til fylkeskommunen i Rogaland, signert av en lokal politiveteran som nå er ansatt som prosjektleder i NNPF, er den polisiære tonen tydelig. Det vises der til «det gode forebyggende arbeidet i skolene» og at det «passer svært dårlig» å akseptere «aktiv agitasjon for legalisering» – ettersom dette ville kunne stride mot opplæringsloven. Det er ikke kjent om andre aktører har anført dette hjemmelsgrunnlaget for sensur av legaliseringsbudskap forut for NNPFs kontakt med skoleverket.

At NNPF har ordet «politi» i navnet sitt, blir ikke mindre problematisk av at de serverer spekulative hjemler til begrensning av sine meningsmotstanderes ytringsfrihet overfor myndighetspersoner som faktisk er i posisjon til å begrense den. Når NNPF-styreleder Jan Erik Bresil på Dagsnytt 18 i tillegg ikke later til å mene at UVs kampanje bryter loven, men likevel føler det nødvendig å møte anklagene om inngripen ved å understreke at ingen fra NNPF «fysisk» har forsøkt å stanse kampanjen, er det vanskelig å tenke at NNPF utelukkende har handlet i god tro.

Lang historie med tvilsom opptreden.

Dette ville ikke være første gang NNPF forsøkte å innskrenke ytringsfriheten. Foreningen er tidligere blitt kritisert for å presse kommuner til å forby klær med legaliseringsvennlige budskap, og gjør dette uforstyrret med private utesteder gjennom «Bry Deg Uteliv». I hvilken grad NNPF oppfattes som politi i dette prosjektet, er uvisst, men rollene blir neppe tydeligere av at det er et samarbeid med politiet.

NNPF har også forsøkt å kneble det politiske ordskiftet, blant annet ved å påstå at økningen i cannabisbruk blant unge skyldes skyldes rusreformdebatten 

Dette selv om ESPAD-undersøkelsen viser at norsk ungdoms villighet til å bruke cannabis endret seg før det ble aktuelt med rusreform. (I 2015 var én av tre tiendeklassinger villige til å bruke cannabis gitt sjansen, mot én av fire i 2007.) NNPF er dessuten ikke fremmede for å lyve om sine meningsmotstandere, og hevder stadig at vi jobber for «fullt frislipp», tross gjentatte påpekninger av at vi ønsker en restriktiv regulering.

Narkotikapolitiforeningen må bytte navn.

Anklagene om rolleblanding mot NNPF er blitt mange med årene, og både politiet og NNPF selv har innrømmet slurv med blant annet bruk av politiuniform – som i verste fall er straffbart Likevel, om så NNPF skulle være konsekvente i sin uniformsbruk og titulering, kaller de seg fortsatt en politiforening. Dette er problematisk ikke bare fordi mange i NNPF ikke er politifolk, men fordi mange av dem er det – hvilket skaper et skjevt maktforhold all den tid debatten omhandler en straffbar aktivitet. At NNPF-aktivismen skal skje utenfor arbeidstid, betyr lite når politifolk i utgangspunktet ikke er fritatt sin handlingsplikt selv om de har fri, og de uansett skal tilbake på jobb igjen senere.

Folk flest tenker ikke over at den utøvende makt ikke organiseres i foreninger; de hører kun ordet «politi» og innstiller seg på å adlyde. De siste dagers hendelser viser tilsynelatende at dette også gjelder offentlige myndighetspersoner. Dersom Politidirektoratet virkelig mener det er viktig at NNPF holder rollene atskilt, og ønsker å rette opp i skaden denne saken har gjort på politiets tillit, bør de anmode om at ordet «politi» fjernes fra foreningens navn. 

Les flere nyheter fra Foreningen Tryggere Ruspolitikk der du også kan bli medlem.